Når ble transistoren oppfunnet?

Forklaring

Transistoren er den grunnleggende byggesteinen i moderne elektroniske enheter. Det er en halvlederkomponent som brukes til å forsterke eller svitsje elektroniske signaler og elektrisk kraft. Den består av minst tre terminaler for tilkobling til en ekstern krets. En spenning eller strøm tilført et par av transistorens terminaler styrer strømmen gjennom et annet par med terminaler. Julius Edgar Lilienfeld patenterte en felteffekttransistor i 1926, men det var ikke mulig å faktisk konstruere en fungerende enhet på den tiden. Den første praktisk implementerte enheten var en spisskontakttransistor oppfunnet i 1947 av de amerikanske fysikerne John Bardeen, Walter Brattain og William Shockley.